Gøy på landet!

Ikke tro at du kan ta inn som gjest på en storgård midt på sommeren, tre dager før et dobbelt 50-årslag, uten å måtte ta i et tak! Etter felles frokost rundt et oppdekket bord klokka åtte (jeg slipper morgenmelkinga i det minste), ble jeg sendt sporenstreks til barne- og ungdomsskolen i bygda for å hjelpe til med matlaging til den store låvefesten på lørdag. Med en kniv i den ene hånda og en bunt seleri i den andre, visste jeg hva jeg hadde å gjøre.

Jeg er tilbake på den gården hvor jeg har hatt mine gårdsferier siden jeg var ganske liten. Og det er som alltid herlig. Det første jeg gjorde da jeg ankom gården i går kveld, var å spise kveldsmat/middag. Og til den fikk jeg et glass melk som var så nymelka og fersk at den ikke en gang hadde rukket å bli kald. Den smakte veldig godt. Jeg er ikke mye redd for å få sur melk her! Alt er ved sitt gamle her, selv om fjøset er relativt nyoppussa, hønsene er hevet ut, det har blitt noen flere kyr på båsene og hestene har fått ny stall på låven. Og sjølfolket er seg selv like, alltid trivlige!

Jeg vet ikke hvor mange somre jeg har vært her i løpet av barndommen, men historia har alltid gjentatt seg. Hver gang jeg kommer, kan de fortelle om den helt nyfødte kalven, og dagen etter at jeg har dratt, kommer det en ny en. Men det kom aldri noen kalv mens jeg var her. Derfor var jeg ikke sein med å springe opp og ut da det var på tide med kveldsmelkinga i dag, da det ble ropt gjennom huset "kom å hjælp, vi har en kalving på gang"...! Og jammen meg sto det ikke en ku med fostervannspose hengende ut bak, ute på et jorde. Det var bare å få jaga kyrne inn, for her var det kalv i komminga (og de er visst litt vriene å få tak i om de først kommer seg på beina ute på jordet, så kalvinga bør skje inne).

Det tok vel ikke mer enn ca en halvtime, tre kvarter fra vi kom ned, til kalven var vel ute. Det var veldig spennende å se på, og også se hvordan kua rauta til kalven sin mens hun slikket ham ren. Første melka ble drukket (riktignok fra tåteflaske), før kua begynte å hisse seg noe veldig opp. Da var det bare å dra kalven vekk og sette den på en egen kalveboks i andre enden av fjøset, så roa den nybakte mora seg fullstendig, og begynte å konsentrere seg om kveldsmaten i stedet. Glemt var både fødsel og kalv, så det ut som. Kyr er kanskje ikke akkurat verdens smarteste eller omsorgsfulle dyr...

Uansett, det var ganske flott..