Viser innlegg med etiketten blood. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten blood. Vis alle innlegg

søndag 26. september 2010

Shopping!

Jeg har investert mye tid i sommerjobb i år, og sitter igjen med mange fine norske oljekroner på kontoen. Noe har gått til en bunad (folkedrakt) og noe til må-ha-ting til hus, hjem og studier.

Denne uka henta jeg ut et helt nytt Littmann stetoskop, og nå hører jeg på absolutt alt! Hjertet som dunker, magen som rumler, susingen i lungene, vifta i Macen osv.. Ganske mange spennende lyder rundt omkring! Neste uke skal jeg ha litt blodtrykksøvinger med Lotta i klassen, da får jeg vel høre Korotkoffs lyd også. Ganske dyrt, men nå har jeg et stetoskop som faktisk leder lyd (i motsetning til stetoskopene på fakultetet...) Og så fikk jeg gravyr inkludert i prisen, sånn at jeg ikke så lett mister det..


Kommende uke skal jeg bestille formstøpte myke ørepropper med lydfilter i. Det blir deilig etter å ha strevd med diverse silikonpropper og skumpropper i over et år, jeg ender bare med sus i øret og sår i øregangen av engangspropper. Jeg bruker de stort sett når jeg leser, men også om natten om naboen bestemmer seg å plutselig ha fest. Noe som heldigvis ikke skjer så ofte, men det hender jo..

Og om to uker får jeg hjem min nye kjøkkenmaskin. Jeg liker å bake mitt eget brød, i og med at brødet man får kjøpt her i Sverige oftest ikke er noe særlig grovt, det er gjerne søtt og fullt av krydder og konserveringsmiddel. Ikke noe for meg, altså. Valget var ganske enkelt; det måtte bli en av de maskinene med størst wattstyrke, gode testresultater og mange tilbehør (bl.a. kjøttkvern) tilgjengelig. Valget falt på Kenwood KM020 på 1500 watt. Til sammenligning har designyndlingen KitchenAid bare skrøpelige 300 watt og tåler ikke å elte en liten brøddeig i mer enn 5 minutter i følge enkelte kjøpere. Så får jeg bare håpe at den lever opp til forventningene. Utførlige brukstester skal nok utføres med tiden. Her er også et bilde på min nye yndling:

tirsdag 14. september 2010

A not so ordinary day

For most people, has this day been a quite ordinary tuesday. For me, a bit more special. Lets start with midnight. Nothing special happend then, exept that my unordinary day started. At one o'clock things kind of changed. My nephew was born. A huge boy came to this strange world, and my father was of course the first one to tell the whole world (why wait for the happy newmade dad/my brother to send the message??

Then I tried to sleep for a while, but couldn't. That's what happends when someone calls for my attention after bedtime. At four I allmost falled a sleep, but then my father had to message me again. Since my brother had sent a small video of the newborn wonder, and my father just have got himself a brand new iPhone (damn it, electronic revolution!!!), all the new information had to be spread before breakfast time. My father is in desperate need of a 6 months course in do's and dont's of social medias.

At 10.40 (about 3 hours late during my plans) I woke up. By a phonecall. It was my ergo therapist who wanted an appointment for a chair adjustment. All together a very nice talk and fine way to wake up..

The plans for today was to do som labs at uni, but on my way to the lab, I saw a unconscious person lying on the pavement at the bus stop down the street. A small group of people had gathered 3-4 meters away from the lady, and they sad they'd called for an ambulance. But nobody did actually sit beside the lady, checking up her pulse, breathing and level of consciousness. When I sat down I saw she had an epileptic seizure. I monitored her and tried to get in contact with her, while waiting for the professionals. Luckily the ambulance personel did come in a few minutes, and it seemed that they knew the patient.

Then I did the coagulation lab. Sadly, the blood serum for our group was of bad quality, it had allready coagulated before the tests, so all our results was eigher biased or negative. Not funny. I have no more to do today, exept for studying/reading, but I'm way to tired to do so. I'll restart tomorrow.

Well, that's my not so ordinary day.