onsdag 29. oktober 2008

Å være fugl i bur

I dag tok jeg MR av hodet. Det foregikk på følgende måte:

  1. Jeg hadde streng beskjed om å ta med meg egen musikk om jeg ikke følte jeg kunne stole på utvalget til MR-labben. Valget falt på Vapen & Ammuniton av kent (surprise!). Jeg måtte for all del møte usminka (ikke noe problem i grunn).
  2. Jeg måtte ta av meg klokke, genseren som hadde maljer, bh'en fordi den hadde spiler, klokke og alt av elektronikk i lommene. Men jeg fikk beholde buksene på selv om den hadde noen små maljer. Jeg hadde selvfølgelig forsikra meg om at jeg hadde på meg strømpebukser under, noe som likevel var lurt da det var kaldt i dag tidlig da jeg gikk til sykehuset.
  3. Etter en liten spørreundersøkelse fikk jeg på meg sånn grønn operasjonshette, og la meg på benken. Jeg fikk på meg hørselvern med musikk i (min musikk), og nivået ble justert.
  4. Hodet skulle ligge på en plate, og det var en sånn sprinkelsak som skulle tres over huet mitt, slik at jeg nærmest lå med hodet i et fuglebur.
  5. Nå var det på tide å bli kjørt inn i maskina. Der lå jeg i en halv time og prøvde å slappe av samtidig som jeg ikke rørte meg. Ikke lett. Dessuten bråker MR-undersøkelser noe vanvittig, fordi magneten i maskina ramler litt fram og tilbake underveis. Derfor er det helt nødvendig med hørselvern.
  6. Etter en halv time ble benken kjørt ut av maskina, fugleburet ble fjernet og jeg fikk reise meg opp.
Bildene får jeg ikke se med det første, men jeg kan alltids få de tilsendt seinere. Jeg er glad jeg ikke er noen burfugl forresten, det var ganske kjedelig.

3 kommentarer:

Linn sa...

Å, MR ja. Det har jeg tatt så mange ganger at jeg ikke har tellinga. Får du kontrast?
Jeg bruker å sovne inni maskina jeg, fordi de liker å holde på en time eller to når de først er i gang. ;)

Linn sa...

MR ja. det har jeg tatt så mange ganger at jeg har mista tellinga.
Får du kontrast?
Kan nesten være litt avslappende å ta MR, bruker å sovne inni der jeg. De liker å holde meg der inne i en time eller to når de først er i gang;)

Astrid sa...

Haha, ja, man kan sovne ganske fort. De holdt bare på i en halvtime, så jeg sovna ikke, bare nesten!

Tenkte jeg skulle ringe bort på sykehuset og mase til meg en cd med bildene, det ville blitt et fantastisk profilbilde!:)