Jeg har reisefeber. Den kom i dag. Bare to hele dager igjen, så reiser jeg. Det kribler i fingrene, klør i beina, kiler i magen. Jeg er en person mye plaga med reisefeber.
En gang skreiv jeg et reisefeberbrev (man blir forbigående bedre når man sysselsetter seg med noe om man har reisefeber) til broren min. Jeg tror jeg var 14-15 år gammel. Han var da i Finnmark, og gjorde sin militære plikt som grensejeger på grensa til Russland. Militærtjeneste og postutdeling medfører selvfølgelig at alle soldatene må stå på rekke og rad og ta imot sin andel av dagens post i alle andres påsyn. Brevet ble derfor skrevet på rosa papir og fullklistra med hjerter og cartoon-pinups på konvolutten. Til slutt dynka jeg brevet (som ble på 3-4 sider) i en helt forferdelig tung parfyme. Tenkte at det skulle være morsomt når det kom fram og lukta roser og fioler lang vei.
Seinere på dagen begynte jeg min 12-timers togtur til Nord-Norge. Da jeg var vel kommet frem, ringte mamma. Brevet var kommet frem, men det var pakka inn i plast av en eller annen postfunksjonær. Parfymen nådde derfor aldri min brors medsoldaters nesebor. En stor skuffelse.
