Swedish education

This post will be in english, unknown why.

I have started my medical studies again, now in Sweden, at the University of Umeå. It's comfortable to be able to speak my mother tongue for everyday use, and it's fantastic to be a student again. I might even be allowed to skip a semester due to my studies in Czech Republic.

This first semester I have three courses; Professional developement (which is a subject I will have every semester until graduation), Cell biology and of course the Introduction course. The Introduction lasted for 2 weeks, and was about ethics, anatomical overview and.. some kind of "latin". The introduction was ended with a group test in anatomy ("whats the latin name of the thigh bone?", "how many vertebrae are in then human spine?").

The professors and handlers have stated during our first lectures that they will start slowly due to our very densly packed party schedule theese first 3 weeks.. As you migth understand by now, things are a bit different here than in Czech Republic. Today we had our "Innsparkssittning", meaning our "first term dinner party". We are now officially "ettor" (first semester students) and not "nollor" (zero's, freshmen) any more. Since a new class of medical students are accepted every semester here, we are not called "first year students" or "2nd-graders" and so on, but are labelled after how many semester we have studied. A bit confusing from time to time. An another difference is that the study only takes 5,5 years here, not 6. I hope I don't miss out anything!

My class consist of very nice people, a lot of them very young, but some of them more like myself in age. It's balanced in that way, and that makes it easier to be one of the old ones. And of course, there are a lot of classmates who really want to be in my case group, because of my knowlegde in histology and anatomy..

I hope you all back in good old Hradec have a nice time, lecture week will start quite soon, I guess? I miss you!

Tilbud og etterspørsel

På mandag ettermiddag fikk jeg telefon fra Universitetet i Lund. De hadde ledig plass til meg på läkarlinjen. Jeg takket pent nei, jeg trives jo så godt her i Umeå. I dag var det Linköpings Universitet som ringte meg. De hadde også en plass ledig til meg på läkarlinjen. Jeg er veldig glad og fornøyd med å ha klart å gjøre det så bra på högskoleprovet, at jeg allerede ved første hovedopptak var sikret plass på medisinstudiet i Sverige.

Hadde noen sagt til meg i vårest at jeg skulle kunne velge og vrake mellom studieplasser på medisin ved nordiske universitet denne høsten, hadde jeg nok ledd av den som hevdet det... Jeg funderer også litt på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått plass på hovedopptakene men fått beskjed fra både Umeå, Lund og Linköping nå denne uka. Jeg tror ikke jeg hadde valgt Umeå da, rett og slett fordi jeg ikke visste noe om Umeå da jeg søkte meg hit. Nå stortrives jeg her, og det etter bare knappe to uker.

Klassen er veldig trivelig, det er gangavstand til alt, jeg har funnet meg en fin leilighet som jeg faktisk har kjøpt og eier helt selv (og dermed er jeg ikke så veldig mobil i forhold til å flytte til andre studiesteder...). Jeg har fått hjelp til å komme meg på plass, spesiellt av mine venner i korridoren på studenthjemmet (som jeg bodde på i 3 dager..) som har slitt og slept på senger og skrivebord for meg og vært ekstremt hjelpsomme og hyggelige. Især en "korridorslave" har vært veldig hjelpsom og stillt som sjåfør og bærehjelp til IKEA i Sundsvall.. Takk! Det blir korridorfest hos meg en av dagene, tror jeg...

Men.. dig känner jag igen!

I dag var det velkomstmesse på campus, og alle nye nollor ble overøst med alt fra godis, reklame, rabattkuponger, bibelsitat og kondomer. Midt mellom politiske stands og stands for klesbutikker, litt innafor der kristenfolket og hedningene hadde campert, fant jeg en svensk jente med tilbud om medlemsskap i fårfiolerna, Umestudentenes egne folkemusikkgruppe. Og det var her jeg ble gjenkjent på grunnlag av min deltagelse på Europeisk ungdoms musikkfestival i Trondheim i 1997. Jeg var nemlig med i den norske delen av Lillehammer og Leksands kommuners musikkskoleorkester, jenta som kjente meg igjen var fra den Svenske delen.. Utrolig hva folk husker 12 år etter! Jeg har ikke spilt så mye folkemusikk og slett ikke med innlæring etter gehør, men det var også mulighet for å bli med i studentsymfonien. Jeg vurderer det sterkt, om jeg bare får tilsendt litt instrumenter..

Ellers har jeg fått et delvis hyggelig og delvis litt negativt brev fra Statens lånekasse. Det er alltid flott med penger, men det er litt verre at de ikke gir meg ekstra lån/stipend i et helt år pga tapt studieprogressjon, bare et halvt år. Så jeg har fremdeles et helt studieår som må finansieres privat. Det aner meg at det kan bli dyrt...

Repetitio mater studiorum est

Da var jeg endelig igang med nytt medisinstudie, ved nytt universitet og i et nytt land. Denne gangen i Sverige som kjent. Foreløpig går det ganske greit, alt er repitisjon for min del. Det eneste jeg lærer er et og annet nytt svensk trivialnavn på kroppsdeler, men det er jo ikke så ille.

For den som måtte lure; å flytte inn i en studenthybel, flytte ut igjen 7 dager seinere, handle på IKEA med leiebil og så skru møbler på kveldstid etter full studiedag tar faktisk ganske hardt på. I morgen skal jeg vaske ut hybelen og levere nøklene, deretter mangler det bare et par lass med papp og plast som skal ut og så er jeg endelig innstallert. Kanskje med unntak av en feilprodusert skuff, stereoanlegget som ikke er montert opp og noen bein som mangler på senga...

Reisefeber

Jeg har reisefeber. Den kom i dag. Bare to hele dager igjen, så reiser jeg. Det kribler i fingrene, klør i beina, kiler i magen. Jeg er en person mye plaga med reisefeber.

En gang skreiv jeg et reisefeberbrev (man blir forbigående bedre når man sysselsetter seg med noe om man har reisefeber) til broren min. Jeg tror jeg var 14-15 år gammel. Han var da i Finnmark, og gjorde sin militære plikt som grensejeger på grensa til Russland. Militærtjeneste og postutdeling medfører selvfølgelig at alle soldatene må stå på rekke og rad og ta imot sin andel av dagens post i alle andres påsyn. Brevet ble derfor skrevet på rosa papir og fullklistra med hjerter og cartoon-pinups på konvolutten. Til slutt dynka jeg brevet (som ble på 3-4 sider) i en helt forferdelig tung parfyme. Tenkte at det skulle være morsomt når det kom fram og lukta roser og fioler lang vei.

Seinere på dagen begynte jeg min 12-timers togtur til Nord-Norge. Da jeg var vel kommet frem, ringte mamma. Brevet var kommet frem, men det var pakka inn i plast av en eller annen postfunksjonær. Parfymen nådde derfor aldri min brors medsoldaters nesebor. En stor skuffelse.

Fraktur og skoleplass

Bloggen har tatt sommerferie, om en litt ufrivillig.
Sommerjobben var i boks, jeg hadde meldt meg på et AHLR-kurs og hadde planer om litt eksamenslesing til sånn passe utover høsten. Noen skoleplass har jeg vært usikker på om jeg klart å få meg så fort. Men mine planer har det med å endres på kort varsel..

Etter to dagers kursing på sykehjemmet var jeg klar for mine 3 obligatoriske opplæringsvakter. Jeg rakk å gjennomføre en før jeg tippa rundt på sykkel. Resultat? Blåmerker, skrubbsår, brukket arm og 6 ukers sykemelding. For nerdene kan jeg jo nevne at bruddet heter så mye som fractura simplex colli chirurgici humeri sinistri. En viss latinlærer jeg vet om burde være fornøyd i og med at jeg i mitt stille sinn irriterte meg over grammatiske feil i diagnosen som turnuslegen jounalførte. He was very confused!!

Så med en fersk 6-ukers sykemelding i hånda var det ble det plutselig sommerferie på meg. Og sommerferie, det er Hitra, det! Men å være sjukemeldt på ferie har også sine begrensninger. Det blir ikke noe av favorittidsfordrivet mitt foreløpig; krabbefiske. Småbåtliv og armbrudd er ingen ideell kombinasjon. Men litt histo blir det tid til når de andre seiler sin egen sjø.

I går fikk jeg uansett en noe uventet men gledelig beskjed; jeg er tatt inn som student ved Umeå Universitet i Sverige, på läkarprogrammet. Det ble litt vel mye der og da, jeg hadde ikke forventa plass på første forsøk!

I dag var jeg på kontroll for armen, denne gangen på St. Olavs Hospital. Igjen noe forvirret latin, men jeg døde ikke av det. Nå blir det lesing, kurs og hybeljakt framover.

Hej då!

Sangen om den uheldige mannen (eller damen)

Husker du denne gamle Egner-visa?

Dette er en vise om den stakkars mann.
Som var så uheldig som du bare kan.
Synes du denne visa kanskje er litt trist.
Kan du trøste deg med det at alt gikk bra til sist.

Det var en Fredag morgen han skulle gå avsted.
Men da han kom til trappen så snublet han og gled.
Han rullet og han rullet, den stakkart stakkars mann.
Så han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann.

Så gikk han ut i gaten og vandret glad avsted.
Men oppå taket lå det en veldig haug med sne.
Det ramlet ned i hodet på den stakkars mann.
Så han ble nesten borte under sne og is og vann.

"Å nei og nei" sa mannen. "Her tør jeg ikke gå".
Han børstet av seg sneen og satte hatten på.
Så gikk han ut i gaten, men der var stor trafikk.
Og BANG så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk.

"Å gid" sa de som så på "nå slo han seg visst veldig".
Men heldigvis for mannen så gikk det ganske heldig.
Han reiste seg fortumlet og børstet sine klær.
Han hadde bare fått en to, tre skrammer hist og hær.

Så kom en mann med bil og han ropte "Slo de dem?
Sett dem inn i bilen min så kjører jeg dem hjem"
Men ikke før var bilen kommet godt i gang
Så møtte den en annen bil, og dermed sa det PANG!

"Nå går jeg hjem" sa mannen, "og legger meg og sover.
Og sover trygt og rolig til denne dag er over!"
Men da han kom til huset så gråt den stakkars mann
For tenk at hele huset der han bodde sto i brann

"Nå rømmer jeg" sa mannen. "Nå drar jeg langt av sted".
Så tok han fly til Engeland, men flyet ramla ned.
Å sykebilen kjørte til sykehuset me'n.
Der lå han fire uker for han hadde brekt et ben.

Der var en sykesøster. Hun var så snill og grei.
Så fridde han og sa "vil du gifte deg med meg?".
Og heldigvis for mannen, så svarte søster "Ja".
Så nå er mannen gift og har det veldig, veldig bra

Fin sang? Jeg tror jeg er i slekt med den uheldige mannen, jeg. Tryna på sykkel og brakk overarmen på vei til jobb i dag...