Extremly soon to be Dr. Sorrow!

Jeg har det med å skrive en post en gang hvert halvannet år nå, ser det ut til.
Hvordan gikk det med kirurgien? Joo.. jeg elska det! Morsomste semesteret så langt, så morsomt at det hadde vært gøy å stryke på eksamen 3 ganger slik at jeg kunne ta kurset en gang til!

I dag ligger jeg forresten til sengs, ryggen har slått seg vrang igjen og jeg må vente pent til timen min hos kiropraktoren, som først er i morra ettermiddag. Kjedelig. Heldigvis har jeg noen veldig snille venner som har låt med seg Ruffefluff for generell utforskning av skog og vann, og det sammen med onkelbarnet "Mysan". Ruffen har nemlig blitt onkel, og han synes nok det er gøy å omgås en annen pyreneer litt nå og da, selv om det er snakk om en innmari innpåsliten valpedame.

Om tre dager er det eksamen, deretter blir det 14 dager med legekontorpraksis, et etterslep jeg har med meg fra 8. semester (ikke min feil!). Etter dette kan jeg faktisk begynne å ta legevikariat! Skrive egne resepter og gjøre egne vurderinger. Det blir faktisk spennende!

Åpent brev til skattekontoret. Avd Svalbard.

Hei, hei!                                       Umeå tirsdag 19. mars 2013.

Da sitter jeg her og skal forsøke å melde flytting slik at posten min, inkludert den nokså dagsaktuelle selvangivelsen, kan komme fram til rett adresse. Jeg har gjort et par spede forsøk allerede, men liksom gitt opp i og med at "flytting - utenlands" gir den nette sum av -0- søksresultat på difi/skatteetaten/norge.no etc. Når selv min gode venn "regelrytteren med master i alt innenfor norsk skjemavelde" ikke kan svare meg på om og evt hvor et slikt skjema finnes (han kan mange skjemakoder utenat, tro meg!), er det jo ikke så rart at jeg bruker et halvår på å faktisk gå inn for å lete opp "RF 1454 - RF1454B.pdf". Trist at vi som er bosatt i utlandet og dermed har største reisekostnaden for å kunne levere blanketten på skattekontoret (og også høyest portokostnad) ikke har muligheten til å levere elektronisk. Heldigvis finnes det en ørliten bisetning sammen med linken til vedlagte skjema: "Du kan sende meldingen til hvilket som helst skattekontor." Hurra! Jeg vil bli saksbehandlet på Svalbard i alle fall minst en gang i mitt liv, og dette her er tydeligvis sjansen jeg har venta på!!
Og i all vennlighet sender jeg med dette lille brevet, så får du/dere et lite innblikk i en norsk utenlandsstuderende kvinnes liv. Som dere ser av blanketten heter jeg Astrid, jeg er 30 år og bor i Umeå i Sverige, hvor jeg studerer ved universitetet. Målet er å bli lege, og kravene er skyhøye. I dag gjorde jeg mitt første forsøk på å gi narkose til en pasient på operasjon. Det gikk bra, og pasienten blei operert og vekt igjen uten problem. I kveld hadde jeg tenkt å sette meg i sofaen med min pyreneerhund (kjent som "Isbjørnen" blandt mine svenske medstudenter) og lese litt om anestesi (narkose) og hvordan kroppen reagerer på legemidler, smerter, blodtap og respiratorbehandling. Men først skal jeg bare skrive klart dette brevet, fylle i skjemaet og poste dette.
Håper du og dine kolleger får en strålende dag der oppe på Isbjørnøya. Du må gjerne hilse kollegene fra meg.

MVH Astrid.

PS: Får dere mistenkelig mange slike skjemaer opp til nettopp Svalbard?

NB: Ikke ring meg på dagtid (jf skjemaet). Jeg står med stor sannsynlighet på op uansett. Og da kan jeg ikke ta telefonen, forstår du vel. :)

Ny eksamen skrevet

Det er lenge siden jeg har skrevet her nå. Nesten halvannet år.

Jeg har i dag skrevet siste eksamen på tredje studieår, på mandag starter dermed 4. studieår, og jeg skal lære meg kirurgi. Sliten. Veldig sliten.

Men det går framover!

Et filosofisk spørsmål

Hvorfor reklamerer absolutt alle cellulittkremer med nettopp med disse ordene:

 Den forrige kremen som endelig virka, virka den alikevel ikke? Eller endrer cellulittene seg og blir mer motstandsdyktige for hver nye krem? Jeg bare lurer.

Jeg har lyst til å bake kake!

En sånn en (igjen)! Laktosefri.

Og gjerne en tilsvarende laktosefri sjokoladekake.

Alternativ medisin

Jau. Jeg skal altså bli sånn derre lege. Doktor. Dame i hvit frakk med et dyyyyrt Littmann-stetoskop fagmessig dandert rundt halsen a la scrubs og Grey's Anatomy (om noen måtte lure, så følger jeg mer med Gray's Anatomy) Og en viss del av befolkningen vil se på meg (om de ikke allerede gjør det) som en slesk skolemedisinsk jævel fengslet i legemiddelindustriens grusomme, hule og slimete hånd. Altså, jeg skal pushe sånne tabletter i all verdens farger, og gud forby, vaksiner. Jeg er gjennomgående fan av vaksiner. Skulle gjerne ha hatt tilgang på Gardasil da jeg gikk på barneskolen, har ingenting uoppgjort med skvalen, haioljen som brukes som adjuvans (om man ser bort fra at enkelte haier er lett utrydningstrua pga jakt, vil si). Skvalen produseres i min egen lever i større mengder pr døgn enn hva en vaksinedose inneholder, så det er greit.

Problemet med å skulle bli skolemedisiner er for det første at jeg er et menneske. Mennesker gjør som sagt feil. Når en webdesigner gjør feil får han/hun gjøre om en liten programmering. En maler får male veggen på nytt. En snekker får trekke ut spikern og eventuellt skifte plankebiten. Når en lege gjør feil får han/hun gå kanossagang mellom presse og pasienter, eller få dårlig karakter på legelisten. Altså, offentlig gapestokk. Forsåvidt kommer det nå også ratinglister på håndtverkere nå, men det er mer generellt, er jobben ferdigstillt til rett tid og rett pris.
Forøvrig, en lege som aldri har gjort feil kan vi si en av to ting om:

1. Han/hun lyver.
2. Han/hun har tatt en variant av det denne mannen gjorde (nb, jeg har ikke verifisert sannheten i denne saken).

Det andre problemet med å bli skolemedisiner er at det mer mange uten utdanning som har varierte meninger om hva skolemedisin er, og hvorfor det virker/ikke virker. Og mange av disse som mener at skolemedisin ikke virker har selvsagt, helt mirakuløst, vidunderkuren som FAKTISK virker. Det som er så synd er at denne "vidundermedisinen" ikke sponses med norske statshelsekroner og dermed koster ganske mye mer enn skolemedisin. Men hva gjør man ikke i det gode tjeneste.

Vil du kjøpe en helsesjokolade til den nette sum av 1670 kr kiloet? Til sammenligning koster vanlig mørk sjokolade mellom 200 og 500 kroner kiloet, avhengig om du vil ha en standard freiasjokolade eller en fairtrade spesialsjokolade eller valhrona? Det analyserte innholdet i "helsesjokoladen" er beviselig omtrent det samme som i standardene, bortsett fra litt tørka blåbær og motebæret açai, som begge kan kjøpes langt billigere hos standard helsekostbutikk. For all del, sjokoladeselgerene forteller at varen kan hjelpe mot alle kjente plager. Så hvorfor spise tabletter med kjente og til dels ubehaglige bivirkninger når et lite stykke søt og god sjokolade visstnok kan gjøre samme nytta?

Det selges sølvvann som skal gurgles og drikkes som hjelper mot alle virus og bakterier. Jovars! Sølv er naturlig antibakteriellt, det brukes faktisk bandasjer og plaster med sølvtråder på betente sår i norske sykehus. Men å drikke sølv.. det kan føre til argyri. Altså at man, om man er (u)heldig blir smurfeblå. Det er en uhelbredelig tilstand, og du som konsument/pasient har ingen mulighet til å reklamere om du blir blå.

Kreftsyke får beskjed av enkelte alternativnisser at cellegift er farlig (og dessuten er kreft en jødisk konspirasjon), så gudstro, ønsketenkning, isbiter og cola er en bedre kur. Og kanskje et opphold på en dansk klinikk som setter sprøyter med homeopatisk tistelmedisin, til den nette sum av 100 000 kroner pr uke eller noe i den duren.

(Jeg beklager manglende linker til de siste påstandene, men google finnes for alle, det er bare å lete!)

Jeg leste medisinsk grunnstudium i Tromsø før jeg begynte på doktorskolen. 20 poeng anatomi/fysiologi/farmakologi, 20 poeng sykdomslære og 20 poeng samfunnsmedisin inkludert et større kurs i alternativ medisin. Jeg har fortsatt læreboka i alternativ. Ei i klassen min var ei dame i 40-årsalderen som hadde bestemts seg for å bli healer/akupunktør/homeopat, men hun fant ut at hun måtte ta et kurs i skolemedisin samt anatomi før hun begynte på sin alternative utdannelse, slik at hun virkelig kunne sammenligne skolene og vite hva hun snakka om når det kom til hva som var best. Jeg skal fortelle mer om henne litt seinere.
Vi hadde nemlig et seminar med forelesere fra NAFKAM (nasjonald forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin). Det tror jeg er noe av det mest geniale kurset jeg har vært med om. Ikke at jeg er så begeistra for naturmedisin pr 2012, men jeg fikk lære meg ett og annet om forskjellige varianter av alternativ medisin, hva de mente om dette, og hva forskningen deres viste. Mange forskere tilknytta NAFKAM er nettopp alternativmedisinere med et genuint ønske om å motbevise at alternativ medisin ikke fungerer (det er alltids mulig å motbevise en usannhet, men ikke nødvendigvis å bevise en sannhet, slik er all medisinsk forskning oppbygd).
Vi fikk lære om bachs blomstermedisin, homeopati/utspedning, gestaltterapi, akupunktur/pressur, healing, urter og så videre. Det var interessant å se at manuell manipulering (kiropraktikk, manuellterapi) tidligere tilhørte alternativ behandling, men via forskning har blitt en godkjent del av norsk medisin. Det er også gjennom studier kommet fram resultater som antyder at akupunktur er bedre enn placebo som smertestillende ved fødsler, om enn noe svakt.

Etter kurset uttalte min klassekompis at hun hadde ombestemt seg. Hun ville gjerne jobbe innen helse, men ikke innen alternativ. Hun så at skolemedisinen hadde ufravikelige og rigide krav om dokumentasjon for alle former for terapi og behandling. Og som en av våre NAFKAM-forelesere så elegant sa det:

En hver form for alternativ behandling som kan bevise at den har effekt under dokumentert kontrollerte forhold med absolutt reproduserbarhet, forblir ikke alternativ behandling, men tatt opp i og integrert i skolemedisinen...

Film!

Ja, det blir film til helga, Tintin!

Gode kritikker har filmen fått, men det blir jo lett sånn når Spielberg har regien.. Kommer tilbake med en liten anmeldelse selv snart.

NRK/Filmpolitiet:
Actioneventyr med mesterlig fortellerglede!

Min indre jurist..

Det går i medisinsk juss om dagen. Ruffen hjelper til så godt han kan (skulle tro han var skrankeadvokat), der han legger labbene på dataen min til stadighet mens jeg skriver på hjemmeeksamen. Av og til le+000000000000000000000000000000på (i rest my case, your honour) gger han hele snyteskaftet på tastaturet og skriver lengre avhandlinger midt i eksamensteksten min. Jeg undrer på om han har fått med seg at eksamensbesvarelsen bare får være på høyst 1 A4-side, eller om han, som advokater flest, har tungt for å fatte seg i korthet?

Ja.. Jeg er altså tilbake på 100%-studiekjøret. Det går faktisk framover, til tross for at 3-4 timer går med til en daglig Ruff.

Ellers er det fortsatt trivelig å være Umebo, selv om jeg må til Sundsvall en uke etter en grov administrasjonsfeil.. jaja.. det er nok ikke helt enkelt det her med skjemaer for svenske sekretærer..

Ny nabo!

Da har enda en nabo flyttet ut, og det har jo selvsagt knyttet seg spenning til hvem som har kjøpt leiligheten vegg i vegg med min. Og i dag fikk jeg treffe nabon!

En nokså ung kvinne har begynt å flytte inn ved hjelp av foreldre og venner. Hun har til overmål hund, så dette bli trivelig, eller hva, Ruffen?

Overdose?

Jeg føler meg nesten som en rusmisbruker hver gang jeg googler et smertestillende middel og får opp både (mis)brukersaiter, felleskatalog og statistikk over overdoser..

Heldigvis er jeg snart ferdig med opiodene. Altså å lese om dem for denne gang..

Noen røntgenbilder

Jeg fikk med meg noen røntgenbilder og MRbilder fra sykehuset i forbindelse med undersøkningene som skal gjøres i forbindelse med trafikkulykka for 3 år sia. Bildene er også 3 år gamle snart.. Noen som ser skadene og enkelte merkelige ting?

Eksplosjonen

Det har eksplodert i Oslo sentrum. Ca 2 timers kjøring herfra. Creepy. Jeg murer meg inne med kaffe, is og film i stedet for å se på ekstra nyhetssendinger på tv. Jeg kan ikke gjøre noe til eller fra likevel...

Rett før en nattevakt

Er det alltid så mye som skulle ha vært gjort. Man skulle jo ha støvsugd gulvet, og kanskje vaska litt over flatene på kjøkkenet. Og så er det jo det gjerdet som skulle ha vært reparert og malt (men hvorfor ber opphavet meg om å levere tilbake den nyinnkjøpte malinga?) samt inngangspartiet som behøver både en runde med grunning og maling. Dessuten finnes det klær som skal opp på tørkesnora nå som sola plutselig dukka opp etter 6 uker i eksil i Sverige.

Ja, sol! Hurra! Kanskje på tide å gjøre leggene sommerklare og finne fram solsenga likevel? Men først må jeg handle inn reker, blåskjell og loff til morgendagens rekefest før jeg drar på jobb klokka ti i kveld. Håper sola har tenkt å bli værende her i noen dager nå, vi behøver den!

Det hender alltid noe i L-town!

Issy jobber her i år som i fjor. En knakende kjekk Malmöjente med høy arbeidsmoral og ditto partyfaktor. Men likevel ingen typisk partysvenske. Hun sier at det alltid hender noe i L-town, men jeg har aldri kjent det på den måten. Men likevel skjedde det da noe i dag.

Hunden skulle luftes, og jeg halte Issy nesten etter håret for å få henne med, for hun er trøtt etter arbeid, men har (på lik måte som meg) godt av å bevege litt på seg i skog og mark. På slutten av standardrunden opp langs elva og over ishockeyhallene ble vi passert av to unge jenter som red barbakk på hver sin varmblodshest. Issy ble nok både glad og litt misunnelig, gammal hestejente som hun er. Vi snakka litt om at det hadde vært kjekt med en ridetur i sommer da den ene hesten plutselig kom galopperende rett mot oss igjen. Uten rytter!

Det var bare å forsøke å stille seg opp slik at hesten ikke løp rett ut i en nokså tungt traffikert vei og heller valgte grusveien opp mot et hønseri. Noen hundre meter lenger bak kom en rytter løpende, gråtende. Issy klarte å hindre hesten i å løpe særlig mye lengre oppover, mens rytter nummer to også kom løpende med sin hest etter tøylene. Hest nummer en søkte ganske raskt til den hesten som var under kontroll, og så fort den var fanga inn undersøkte jeg rytteren som hadde blitt kasta av. Hun hadde store skrubbsår over arm, rygg og rumpe, og hadde visstnok kommet under hesten og blitt tråkka på over armen. Det var tydelig at hun hadde vondt, så det var godt at det kom ei som kunne kjøre henne hjem og deretter med foreldrene til legevakta.

Hesten hadde visst skremt av 4-5 syklister som lekte Le Tour De L-town (det er lov til å vise litt hensyn?) som ikke hadde bremsa opp og passert hestene i et litt mer avslappet tempo. Men nå var i alle fall hestene under kontroll og jenta på vei til litt profesjonelt tilsyn. Ruffen ville veldig hilse på dyrene, og oppførte seg eksemplarisk (og hestene lot seg etterhvert hilse på). Men hva skulle vi gjøre med dem? Hestejente nummer to fant ut at hun bare fikk leie dyrene opp til stallen på egenhånd, men da fant jeg ut at det ikke var helt trygt. Ei jente som alene skal håndtere to varmblodshester, hvorav en nettopp har løpt ut og er redd? Og det over en strekning på 2-3 kilometer bratt og sleip sti i regnvær? Jeg og Issy fant ut at det var bare en ting å gjøre: En fikk ta Ruffisen, en fikk ta den ene hesten og hestejenta fikk ta den andre, så var det bare å ta beina fatt og gå opp alle bakkene...

Det ble mange pustepauser på vei opp, men vi rakk å få dem opp til hovslageren kom til stallen. Ruffen var nok den som var aller mest sliten, han hadde gått hele strekningen opp med tett og varmt regndekken på seg. I stallen fikk han heldigvis en stor tilitersbøtte med vann, og jeg og Issy fikk tilbud om gratis rideturer i sommer.. Vi ble til slutt henta på stallen av min pappa, så slapp vi i det minste turen ned igjen. Det gikk nok bra med jenta som ble kasta av, men vi venter fremdeles på en melding fra dem begge om hvordan det har gått.. og som Issy sa, det skjer alltid noe i L-town!

Sommerjobb

Det er ganske ok å ha en sommerjobb som består i å se på TV 9 timer i løpe av natten og få dobbelt betalt for det.. :)

At jeg ikke søkte om nattvakter før!?

Ny blogg

Etter en liten tenkepause fant jeg ut at det kanskje er like greit å ha en separat blogg til hunden. Det er kanskje litt begrensa hvor morsomt å lese om hunden hele tiden for enkelte av mine lesere..

:)

www.ruffisen.blogspot.com

Middaghvil

Er godt..


Spesiellt med tanke på været ute:

Om en sulten hund

Som jeg skrev i forrige innlegg, har jeg fordoblet antallet medlemmer i min familie. Det nye familiemedlemmet er en lekkerbisk, eller kanskje bare en lekker bisk. Han heter som sagt Ruffen og har matvegra konstant den siste uka. Det har derfor vanket godbiter som pølser, biff, kokt skinke og også råfor i matkoppen hans. Men ikke i dag. Jeg har gjort et lite forsøk for å se hva han gjør om han ikke får tilgang på det fete og akk så gode våtforet sitt.

Ruffen er nok ikke helt fornøyd med denne ordninga, for han venta leeeeenge før han fant fram til matkoppen sin i kveld. Samtidig har han gjort all verdens ablegøyer for å vise meg at han jo faktisk har lyst på mat! Det endte med at han gikk mellom kjøkkenet (jeg ville jo også ha litt mat) og matkoppen sin. For hver runde tok han et jafs av tørrforet før han gikk til meg og klagde over tilbudet. Jeg holdt ut såpass lenge at han fikk spist opp mesteparten, først da ga jeg ham en halvkilo med rått, deilig våtfor. Og det forsvant fort i en sulten kropp.

Vi fikk oss begge middag til slutt. Han ble fornøyd, og jeg ble fornøyd. En riktig god ordning, med andre ord.

Et selvløsende dilemma

Å være student er ikke alltid en dans på roser. Og økonomisk sett kan det være ganske trangt omtrent på denne tiden. Spesiellt for oss utenlandsstudenter som får studielånet utbetalt 2 ganger i året. Vi må passe på å porsjonere ut pengene i riktig takt, og ta høyde for at kronekursen kan gå både opp og ned. Krona er alltid som svakest når regningene er størst, har jeg funnet ut. Det er en sannhet som burde få plass ett eller annet sted i Murphys små betraktninger av verdens hendelser.

Mai har allerede vist seg fra sin beste side, og man kan trygt si at dette har vært en hendelsesrik måned allerede. Jeg har endelig fått Levaxin, stoffskiftehormon. Spesialisten var ikke spesiellt overbevist, men kunne gi meg et halvt års forsøk på grunnlag av familiehistorie, symptomer og det faktum at jeg nå har struma. Blodprøvene mine lever sitt eget liv uten tanke for at spesialister og leger generelt liker fakta presentert som prøvesvar langt uttapå referanseverdiene før de blar opp reseptblokka. Jeg må huske på dette når jeg forhåpentligvis blir lege selv om 4 år eller så.

Jo, Mai måned og hva som har hendt. Jeg sover altså 8 timer i døgnet (nesten på minuttet) og våkner av meg selv rett før klokka ringer, tidligere sov jeg gjerne 14 timer... Jeg klarer å holde konsentrasjonen i 40-50 minutter når jeg leser (mot 10-12 før). Jeg klarer å springe opp trappa uten pauser for hver etasje. Og jeg orker å gå lange turer i skog og mark hver dag. Muskelkrampene har forsvunnet. Takk medisinen min!

Samtidig forsøker jeg å ikke bruke alt for mye penger nå før skattepengene kommer seilende inn på kontoen. ICA får derfor omsetning på varene i nedsatt-disken. Grillpølser, pålegg og parmesanost til halv pris sier jeg ikke nei takk til nå. Dessuten spiser jeg meg igjennom fryseren, jeg har en tendens til å kjøpe litt mer når det er tilbud, koke store porsjoner og spare til magrere dager. De siste to ukene har jeg derfor spist alt fra kjøttgryte, laksefilet, ertesuppe og torsk som har gjemt seg i den nederste skuffen.

Som student (og som tilnærmet økonomisk menneske forøvrig) forsøker jeg å holde svinnet på et minimum. Og da oppstår jo det visse dilemmaer fra tid til annen.. Skal jeg kaste eller skylle av den grillpølsa som trilla ned på gulvet? Hva teller mest? Hygiene eller økonomi/miljø? Jeg liker som sagt ikke å kaste fullt spiselig mat. Men å spise mat fra gulvet har jeg på en måte slutta med. Dilemmaet har heldigvis blitt selvløsende den siste uka. Ruffen lar seg nemlig ikke be to ganger om han får tilbud om å konsumere kasserte kjøttråvarer på gulvet. Det er i sånne stunder at jeg virkelig kjenner at jeg har savna det å ha hund!

Ruffen hviler litt på kjøkkengulvet mens jeg blogger:

Monstermaskina

Det er spennende å bo i et stort hus med kjeller. Kjellere er jo et oppkomme av rariteter og merkelige ting fra de forflutne dager.. Loft er også like spennende, jeg elsker å krype og gå rundt i kjellere og loft i gamle hus. Litt skrekkblanda fryd over alt kingelvevet, ukjente lyder og... var det der en mus?

Å bo i en bostadsforening gir jo automatisk tilgang til deler av en stor kjeller, og også deler av et loft. Loftet her er ikke så spennende, det består av mange nettingbur med hengelås. I hvert av burene står private eiendeler stabla opp. Noen har stått der lengre enn andre, men med ganske jevne mellomrom blir burene tømt, eieren flytter ut og noen nye flytter inn..

I kjelleren har vi tilgang til både fellesrom og en egen privat bod. Av fellesrommene kan en badstue og vaskerom nevnes.. og så det herlige mangelrummet. Altså et rom der man kan stryke og brette klær. I dette rommet finnes det nemlig en helt finurlig ting, en mangelmaskin. Den er visstnok produsert i Malmö en gang på femtitallet, og den har ikke vært tilkoblet strømnettet de siste 10 eller 20 årene. Og like bra er det, for klemrisken er nok stor. Men å ta monsteret ut av rommet er nok en umulighet, for noen tonn må maskina veie..

Monsteret slik det står i mangelrommet:

Monsteret og et vanlig strykejern, legg merke til rullene inni maskineriet:

Detaljer fra drivverket: