Nå har jaktsesongen starta. Jakten på det perfekte brødet, de perfekte croissantene og den beste kaka. Jeg fikk nemlig min nye kjøkkenassistent/eltemaskin i dag, og endelig kan jeg begynne å bake eget uten å vri armene av meg og søle utover hele kjøkkenet.
Maskina er mer perfekt enn hva jeg i utgangspunktet kunne tenke meg, og det før jeg har begynt å bruke den. Bakebollen går nemlig inn i oppvaskmaskina, og absolutt alle delene er i glass eller rustfritt stål og tåler dermed oppvaskmaskin. Me like! Den gamle bakebollen i metall var for stor for oppvaskmaskina og dessuten ustabil, så den passer nok bedre til salat og sånt.
Uansett, jeg har lett rundt på nettet etter en god og skikkelig grov brødoppskrift som kan gi myke, luftige, saftige og skikkelig grove brød. Utfordringa blir ekstra stor siden jeg befinner meg i Sverige, og ikke alle meltypene jeg er vant med hjemmefra finnes (derimot finnes det andre malingsgrader og meltyper). Alternativet kan jo være å bruke svenske oppskrifter, men da er jeg jo tilbake til utgangsproblemet; svensk brød er jo ikke grovt, dessuten ofte søtt og fullt av ting jeg ikke liker. Men nå har jeg i alle fall en kandidat på brødfronten, så får jeg heller vandre Umeå rundt til jeg finner passende mel.
torsdag 30. september 2010
søndag 26. september 2010
Shopping!
Jeg har investert mye tid i sommerjobb i år, og sitter igjen med mange fine norske oljekroner på kontoen. Noe har gått til en bunad (folkedrakt) og noe til må-ha-ting til hus, hjem og studier.
Denne uka henta jeg ut et helt nytt Littmann stetoskop, og nå hører jeg på absolutt alt! Hjertet som dunker, magen som rumler, susingen i lungene, vifta i Macen osv.. Ganske mange spennende lyder rundt omkring! Neste uke skal jeg ha litt blodtrykksøvinger med Lotta i klassen, da får jeg vel høre Korotkoffs lyd også. Ganske dyrt, men nå har jeg et stetoskop som faktisk leder lyd (i motsetning til stetoskopene på fakultetet...) Og så fikk jeg gravyr inkludert i prisen, sånn at jeg ikke så lett mister det..
Kommende uke skal jeg bestille formstøpte myke ørepropper med lydfilter i. Det blir deilig etter å ha strevd med diverse silikonpropper og skumpropper i over et år, jeg ender bare med sus i øret og sår i øregangen av engangspropper. Jeg bruker de stort sett når jeg leser, men også om natten om naboen bestemmer seg å plutselig ha fest. Noe som heldigvis ikke skjer så ofte, men det hender jo..
Og om to uker får jeg hjem min nye kjøkkenmaskin. Jeg liker å bake mitt eget brød, i og med at brødet man får kjøpt her i Sverige oftest ikke er noe særlig grovt, det er gjerne søtt og fullt av krydder og konserveringsmiddel. Ikke noe for meg, altså. Valget var ganske enkelt; det måtte bli en av de maskinene med størst wattstyrke, gode testresultater og mange tilbehør (bl.a. kjøttkvern) tilgjengelig. Valget falt på Kenwood KM020 på 1500 watt. Til sammenligning har designyndlingen KitchenAid bare skrøpelige 300 watt og tåler ikke å elte en liten brøddeig i mer enn 5 minutter i følge enkelte kjøpere. Så får jeg bare håpe at den lever opp til forventningene. Utførlige brukstester skal nok utføres med tiden. Her er også et bilde på min nye yndling:
Denne uka henta jeg ut et helt nytt Littmann stetoskop, og nå hører jeg på absolutt alt! Hjertet som dunker, magen som rumler, susingen i lungene, vifta i Macen osv.. Ganske mange spennende lyder rundt omkring! Neste uke skal jeg ha litt blodtrykksøvinger med Lotta i klassen, da får jeg vel høre Korotkoffs lyd også. Ganske dyrt, men nå har jeg et stetoskop som faktisk leder lyd (i motsetning til stetoskopene på fakultetet...) Og så fikk jeg gravyr inkludert i prisen, sånn at jeg ikke så lett mister det..
Kommende uke skal jeg bestille formstøpte myke ørepropper med lydfilter i. Det blir deilig etter å ha strevd med diverse silikonpropper og skumpropper i over et år, jeg ender bare med sus i øret og sår i øregangen av engangspropper. Jeg bruker de stort sett når jeg leser, men også om natten om naboen bestemmer seg å plutselig ha fest. Noe som heldigvis ikke skjer så ofte, men det hender jo..
Og om to uker får jeg hjem min nye kjøkkenmaskin. Jeg liker å bake mitt eget brød, i og med at brødet man får kjøpt her i Sverige oftest ikke er noe særlig grovt, det er gjerne søtt og fullt av krydder og konserveringsmiddel. Ikke noe for meg, altså. Valget var ganske enkelt; det måtte bli en av de maskinene med størst wattstyrke, gode testresultater og mange tilbehør (bl.a. kjøttkvern) tilgjengelig. Valget falt på Kenwood KM020 på 1500 watt. Til sammenligning har designyndlingen KitchenAid bare skrøpelige 300 watt og tåler ikke å elte en liten brøddeig i mer enn 5 minutter i følge enkelte kjøpere. Så får jeg bare håpe at den lever opp til forventningene. Utførlige brukstester skal nok utføres med tiden. Her er også et bilde på min nye yndling:
onsdag 22. september 2010
♥♥♥♥♥
Oh, sliten! Har hatt ganske mye å gjøre i dag, og orker ikke en gang å skrive på engelsk. Gjør kanskje ingenting, google translate er løsningen for mine internasjonale lesere (om de fremdeles finnes), dessuten skriver jeg nok en smule bedre på norsk nå.
I dag har vi hatt 4 timer med hjertefysiologi, en ganske massiv forelesning fra åtte til tolv. Deretter var det en kjemperask lunsj før jeg måtte løpe til sjukehuset for litt fysioterapi. Der møtes opptil flere medisinstudenter og andre med diverse skader for å trene littegranne i en times tid.
På tampen av dagen måtte jeg ikke glemme vasketiden mellom to og fem, og nå har jeg mest lyst til å bare legge meg flatt ned i sofaen og bare.. ..være. Men først må jeg selvsagt brette tørre klær og legge de på plass.. Uh.
Visste du foresten at hjertet ikke er en muskelklump med huler i, men mer en oppkveila muskelslange? Den er kveila opp omtrent på samme måte som en tennissokk når du forsøker å vri mest mulig vann ut av den; altså vri, brett og vri igjen til du sitter med en hardt knytta nesten rund klump i hånda. Der ja!
I dag har vi hatt 4 timer med hjertefysiologi, en ganske massiv forelesning fra åtte til tolv. Deretter var det en kjemperask lunsj før jeg måtte løpe til sjukehuset for litt fysioterapi. Der møtes opptil flere medisinstudenter og andre med diverse skader for å trene littegranne i en times tid.
På tampen av dagen måtte jeg ikke glemme vasketiden mellom to og fem, og nå har jeg mest lyst til å bare legge meg flatt ned i sofaen og bare.. ..være. Men først må jeg selvsagt brette tørre klær og legge de på plass.. Uh.
Visste du foresten at hjertet ikke er en muskelklump med huler i, men mer en oppkveila muskelslange? Den er kveila opp omtrent på samme måte som en tennissokk når du forsøker å vri mest mulig vann ut av den; altså vri, brett og vri igjen til du sitter med en hardt knytta nesten rund klump i hånda. Der ja!
søndag 19. september 2010
Election night
I have voted today, in the Swedish election. As a foreign student, I'm not allowed to vote for the state government, only for the local election. But I like to decide how my home community should be like.
Politicians are like sheep; they are easy to send to any direction if the sheperd and his dog gives the right cues. But they're also a bit stupid, give them an errorous cue and they will run in any direction..
I really hope that the rasistic party Sverigedemokratene (SD) won't get any political power. They are at the moment in the government with 20 people, that's a lot.
As a foreigner, it's important to remember and be humble over the benefits I get by living and studying here. I'm not the type of foreginer that SD want out of the coutry at the first, but that's not a relief. It would be a sad world without communication over the borders.
Politicians are like sheep; they are easy to send to any direction if the sheperd and his dog gives the right cues. But they're also a bit stupid, give them an errorous cue and they will run in any direction..
I really hope that the rasistic party Sverigedemokratene (SD) won't get any political power. They are at the moment in the government with 20 people, that's a lot.
As a foreigner, it's important to remember and be humble over the benefits I get by living and studying here. I'm not the type of foreginer that SD want out of the coutry at the first, but that's not a relief. It would be a sad world without communication over the borders.
tirsdag 14. september 2010
A not so ordinary day
For most people, has this day been a quite ordinary tuesday. For me, a bit more special. Lets start with midnight. Nothing special happend then, exept that my unordinary day started. At one o'clock things kind of changed. My nephew was born. A huge boy came to this strange world, and my father was of course the first one to tell the whole world (why wait for the happy newmade dad/my brother to send the message??
Then I tried to sleep for a while, but couldn't. That's what happends when someone calls for my attention after bedtime. At four I allmost falled a sleep, but then my father had to message me again. Since my brother had sent a small video of the newborn wonder, and my father just have got himself a brand new iPhone (damn it, electronic revolution!!!), all the new information had to be spread before breakfast time. My father is in desperate need of a 6 months course in do's and dont's of social medias.
At 10.40 (about 3 hours late during my plans) I woke up. By a phonecall. It was my ergo therapist who wanted an appointment for a chair adjustment. All together a very nice talk and fine way to wake up..
The plans for today was to do som labs at uni, but on my way to the lab, I saw a unconscious person lying on the pavement at the bus stop down the street. A small group of people had gathered 3-4 meters away from the lady, and they sad they'd called for an ambulance. But nobody did actually sit beside the lady, checking up her pulse, breathing and level of consciousness. When I sat down I saw she had an epileptic seizure. I monitored her and tried to get in contact with her, while waiting for the professionals. Luckily the ambulance personel did come in a few minutes, and it seemed that they knew the patient.
Then I did the coagulation lab. Sadly, the blood serum for our group was of bad quality, it had allready coagulated before the tests, so all our results was eigher biased or negative. Not funny. I have no more to do today, exept for studying/reading, but I'm way to tired to do so. I'll restart tomorrow.
Well, that's my not so ordinary day.
Then I tried to sleep for a while, but couldn't. That's what happends when someone calls for my attention after bedtime. At four I allmost falled a sleep, but then my father had to message me again. Since my brother had sent a small video of the newborn wonder, and my father just have got himself a brand new iPhone (damn it, electronic revolution!!!), all the new information had to be spread before breakfast time. My father is in desperate need of a 6 months course in do's and dont's of social medias.
At 10.40 (about 3 hours late during my plans) I woke up. By a phonecall. It was my ergo therapist who wanted an appointment for a chair adjustment. All together a very nice talk and fine way to wake up..
The plans for today was to do som labs at uni, but on my way to the lab, I saw a unconscious person lying on the pavement at the bus stop down the street. A small group of people had gathered 3-4 meters away from the lady, and they sad they'd called for an ambulance. But nobody did actually sit beside the lady, checking up her pulse, breathing and level of consciousness. When I sat down I saw she had an epileptic seizure. I monitored her and tried to get in contact with her, while waiting for the professionals. Luckily the ambulance personel did come in a few minutes, and it seemed that they knew the patient.
Then I did the coagulation lab. Sadly, the blood serum for our group was of bad quality, it had allready coagulated before the tests, so all our results was eigher biased or negative. Not funny. I have no more to do today, exept for studying/reading, but I'm way to tired to do so. I'll restart tomorrow.
Well, that's my not so ordinary day.
søndag 12. september 2010
Big plans!
I love projects. This summer I started several new ones. First of all I hopefully managed to secure myself summer jobs at the local hospital for the rest of my study time. (I also worked at the local eldery home, but it was a bit hard for my back.. But at least I got to know a handfull of very nice coworkers there.)
Second, I bought myself a bunad, the national costume in Norway. Why a project? Well: I have to stitch it together myself. And I promise you, that's a long lasting project! Hopefully, I will be finished to the next constitution day in may 17th, 2011.. Maybe!
I'm of course knitting a lot of baby clothes (no, having a baby is not one of my projects this year..), both my brother with family and a very good friend of me is expecting a baby during this academic year.
Then I started a new round of medical examinations after the head and back trauma I got in czech republic two years ago. This time I got some more results and some clear advise this time. I've started more directed physical therapy and will probably start on some medications who will help me controlling my days and study ability. I have to stay in hospital for a week or three in short time, the insurance company need some more data on my health after the traffic accident, now when the two year limit for determinding long term damage is reached.
Fifth, I and a class mate has been talking about a journey during this winter. Maybe only for a weekend, but as my sister stated last year "de e turan som telle!".
And the last one. I'm still the head of ANSA Sweden (Association of Norwegian Students Abroad). That means that I have to travel around Sweden and meet some of the members here, and arrange some social events.
And, of course, there are allways other grand plans. I think I'm better and more like my old me, even if I still have my ups and downs.
Second, I bought myself a bunad, the national costume in Norway. Why a project? Well: I have to stitch it together myself. And I promise you, that's a long lasting project! Hopefully, I will be finished to the next constitution day in may 17th, 2011.. Maybe!
I'm of course knitting a lot of baby clothes (no, having a baby is not one of my projects this year..), both my brother with family and a very good friend of me is expecting a baby during this academic year.
Then I started a new round of medical examinations after the head and back trauma I got in czech republic two years ago. This time I got some more results and some clear advise this time. I've started more directed physical therapy and will probably start on some medications who will help me controlling my days and study ability. I have to stay in hospital for a week or three in short time, the insurance company need some more data on my health after the traffic accident, now when the two year limit for determinding long term damage is reached.
Fifth, I and a class mate has been talking about a journey during this winter. Maybe only for a weekend, but as my sister stated last year "de e turan som telle!".
And the last one. I'm still the head of ANSA Sweden (Association of Norwegian Students Abroad). That means that I have to travel around Sweden and meet some of the members here, and arrange some social events.
And, of course, there are allways other grand plans. I think I'm better and more like my old me, even if I still have my ups and downs.
Abonner på:
Innlegg (Atom)