Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gjøre ingenting i dag. Men så gjorde jeg ikke det likevel. Riktignok sov jeg til 12, og gikk derfor glemt av hele formiddagens forelesninger. De var heldigvis innstillt, men beskjeden hadde tydeligvis ikke kommet fram til 8 studenter samt selve foreleseren, men det er en annen historie.
Jeg valgte å gå på labb i dag, selv om jeg egentlig ikke orka. Da jeg først kom dit måtte jeg holde tunga i rett munn og måle blodtrykk, registrere pustefrekvens og avlese EKG kontinuerlig på den stakkars forsøkspersonen vår som fikk jobbe hardt på ergometersykkelen. Det er faktisk litt mer omstendelig å måle blodtrykk på en person som verken ligger eller holder seg i ro. Dessuten, å feste 10 elektroder (og så dessuten flytte på 2) på en mannsperson med litt over gjennomsnittelig kroppsbehåring har forresten litt bivirkninger. I mangel av barberhøvel (som brukes på klinikken) fikk vi bare feste elektrodene og så heller rive de av igjen etterpå. Jeg var den som hadde minst medfølelse for den stakkars franskmannen, selv om han forsøkt med et fortvilt "Help me!".. Plasterelektrodene skulle av.
Etter 2 timer på labb var jeg ganske sliten og tenkte å gå hjem. Men jeg klarte etter en liten kaffe å komme meg såpass at jeg ble med på caseintroen. Litt anemi passer jo for slappe meg, selv om det ikke er akkurat hemoglobinnivåene mine jeg sliter med.
Etter skolen gikk jeg hjem. Og kom på at jeg hadde jo kjøpt fødselsdagsgave til min gode venn Lotta. To billetter til The King's Speech. Så det ble nesten å snu i døra for å gå ned til henne. Filmen var bra, men selvsagt måtte samtlige kinogjengere hikste og le på feil steder i filmen. Det var tydelig at de færreste tilstede var gode nok i engelsk til å kunne følge med på hva som faktisk ble sagt framfor å lese tekstinga. Litt irriterende når latteren starter før skuespilleren kommer med den snertne replikken.
Nå sitter jeg i soffan med R.E.M. på stereoen og nybakt brød pluss en kopp med te til kveldsmat. Jeg vaska putetrekkene for noen dager siden, men klarte å skvulpe rødvin over en pute samme dag som jeg la trekkene på igjen. Nå har jeg vaska det trekket samt undertrekket, men ikke strøket dem. Jeg slipper så mange ting i gulvet om dagen at det ikke kommer til å gå lange studen før jeg lager nye flekker. Det er godt med ting som tåler å bli brukt.
1 kommentar:
Pustefrekvens är ett sött ord...
Att folk skrattar på fel ställen i filmer kan vara rätt störande. Det var lite så när jag såg "Ritualen" nyligen. Alla i biosalongen verkade inte ta Anthony Hopkins på allvar i rollen som exorcist. I och för sig spelade han en exorcist som inte heller tog sig själv på särskilt stort allvar, åtminstone inte i början av filmen
Legg inn en kommentar