Men.. dig känner jag igen!

I dag var det velkomstmesse på campus, og alle nye nollor ble overøst med alt fra godis, reklame, rabattkuponger, bibelsitat og kondomer. Midt mellom politiske stands og stands for klesbutikker, litt innafor der kristenfolket og hedningene hadde campert, fant jeg en svensk jente med tilbud om medlemsskap i fårfiolerna, Umestudentenes egne folkemusikkgruppe. Og det var her jeg ble gjenkjent på grunnlag av min deltagelse på Europeisk ungdoms musikkfestival i Trondheim i 1997. Jeg var nemlig med i den norske delen av Lillehammer og Leksands kommuners musikkskoleorkester, jenta som kjente meg igjen var fra den Svenske delen.. Utrolig hva folk husker 12 år etter! Jeg har ikke spilt så mye folkemusikk og slett ikke med innlæring etter gehør, men det var også mulighet for å bli med i studentsymfonien. Jeg vurderer det sterkt, om jeg bare får tilsendt litt instrumenter..

Ellers har jeg fått et delvis hyggelig og delvis litt negativt brev fra Statens lånekasse. Det er alltid flott med penger, men det er litt verre at de ikke gir meg ekstra lån/stipend i et helt år pga tapt studieprogressjon, bare et halvt år. Så jeg har fremdeles et helt studieår som må finansieres privat. Det aner meg at det kan bli dyrt...