Å vokse på kunnskap

Det er ikke alltid lett å være liten i en stor verden. Og noen ganger kommer man bare til kort. Jeg med mine 170 centimeter merker stadig vekk at jeg kanskje ikke strekker til, og da må man jo kompansere for det, må man ikke? Ofte kan man vokse mye på solide kunnskaper, kunnskap er jo også makt. Og har man makt, kan man alltid få velge fra øverste hylle.

Visste du forresten at oldtidens egyptere ble skalert opp og ned på portretter i henhold til makt og rang? Faraoene og deres familier var alltid avbilda som giganter i forhold til slaver og bønder, mens prester og statsvitere hadde kropper med lengder som var litt midt i mellom bonde og farao. Men også kongebarna måtte lære seg mye for å få rangen (og proporsjonene) som en ekte kongelig. Det holdt nemlig ikke bare å være av blått blod.

Jeg har vokst litt i dag, jeg også. For da jeg rakk til, var det bare å ta fram solid kunnskap (en lærebok i cellebiologi, "Molecular biology of THE CELL", 1499 sider + tabeller, register og annet viktig). Med avansert cellebiologi som basis, var det ikke lenger et problem å nå opp dit jeg skulle, og jeg fikk tak på den fordømte blomsterpotta som jeg ikke klarte å få ned. Så nå har jeg vinduskarmen full av blomster (takk pappa), og de står alle i fine, hvite potter...

Bilde av ca halvparten av blomstene:

Muffins og horn

Har bakt litt i dag, men da jeg endelig var klar med baksten meldte alle jeg hadde invitert avbud. Så dårlig gjort!

Swedish education

This post will be in english, unknown why.

I have started my medical studies again, now in Sweden, at the University of Umeå. It's comfortable to be able to speak my mother tongue for everyday use, and it's fantastic to be a student again. I might even be allowed to skip a semester due to my studies in Czech Republic.

This first semester I have three courses; Professional developement (which is a subject I will have every semester until graduation), Cell biology and of course the Introduction course. The Introduction lasted for 2 weeks, and was about ethics, anatomical overview and.. some kind of "latin". The introduction was ended with a group test in anatomy ("whats the latin name of the thigh bone?", "how many vertebrae are in then human spine?").

The professors and handlers have stated during our first lectures that they will start slowly due to our very densly packed party schedule theese first 3 weeks.. As you migth understand by now, things are a bit different here than in Czech Republic. Today we had our "Innsparkssittning", meaning our "first term dinner party". We are now officially "ettor" (first semester students) and not "nollor" (zero's, freshmen) any more. Since a new class of medical students are accepted every semester here, we are not called "first year students" or "2nd-graders" and so on, but are labelled after how many semester we have studied. A bit confusing from time to time. An another difference is that the study only takes 5,5 years here, not 6. I hope I don't miss out anything!

My class consist of very nice people, a lot of them very young, but some of them more like myself in age. It's balanced in that way, and that makes it easier to be one of the old ones. And of course, there are a lot of classmates who really want to be in my case group, because of my knowlegde in histology and anatomy..

I hope you all back in good old Hradec have a nice time, lecture week will start quite soon, I guess? I miss you!

Tilbud og etterspørsel

På mandag ettermiddag fikk jeg telefon fra Universitetet i Lund. De hadde ledig plass til meg på läkarlinjen. Jeg takket pent nei, jeg trives jo så godt her i Umeå. I dag var det Linköpings Universitet som ringte meg. De hadde også en plass ledig til meg på läkarlinjen. Jeg er veldig glad og fornøyd med å ha klart å gjøre det så bra på högskoleprovet, at jeg allerede ved første hovedopptak var sikret plass på medisinstudiet i Sverige.

Hadde noen sagt til meg i vårest at jeg skulle kunne velge og vrake mellom studieplasser på medisin ved nordiske universitet denne høsten, hadde jeg nok ledd av den som hevdet det... Jeg funderer også litt på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått plass på hovedopptakene men fått beskjed fra både Umeå, Lund og Linköping nå denne uka. Jeg tror ikke jeg hadde valgt Umeå da, rett og slett fordi jeg ikke visste noe om Umeå da jeg søkte meg hit. Nå stortrives jeg her, og det etter bare knappe to uker.

Klassen er veldig trivelig, det er gangavstand til alt, jeg har funnet meg en fin leilighet som jeg faktisk har kjøpt og eier helt selv (og dermed er jeg ikke så veldig mobil i forhold til å flytte til andre studiesteder...). Jeg har fått hjelp til å komme meg på plass, spesiellt av mine venner i korridoren på studenthjemmet (som jeg bodde på i 3 dager..) som har slitt og slept på senger og skrivebord for meg og vært ekstremt hjelpsomme og hyggelige. Især en "korridorslave" har vært veldig hjelpsom og stillt som sjåfør og bærehjelp til IKEA i Sundsvall.. Takk! Det blir korridorfest hos meg en av dagene, tror jeg...

Men.. dig känner jag igen!

I dag var det velkomstmesse på campus, og alle nye nollor ble overøst med alt fra godis, reklame, rabattkuponger, bibelsitat og kondomer. Midt mellom politiske stands og stands for klesbutikker, litt innafor der kristenfolket og hedningene hadde campert, fant jeg en svensk jente med tilbud om medlemsskap i fårfiolerna, Umestudentenes egne folkemusikkgruppe. Og det var her jeg ble gjenkjent på grunnlag av min deltagelse på Europeisk ungdoms musikkfestival i Trondheim i 1997. Jeg var nemlig med i den norske delen av Lillehammer og Leksands kommuners musikkskoleorkester, jenta som kjente meg igjen var fra den Svenske delen.. Utrolig hva folk husker 12 år etter! Jeg har ikke spilt så mye folkemusikk og slett ikke med innlæring etter gehør, men det var også mulighet for å bli med i studentsymfonien. Jeg vurderer det sterkt, om jeg bare får tilsendt litt instrumenter..

Ellers har jeg fått et delvis hyggelig og delvis litt negativt brev fra Statens lånekasse. Det er alltid flott med penger, men det er litt verre at de ikke gir meg ekstra lån/stipend i et helt år pga tapt studieprogressjon, bare et halvt år. Så jeg har fremdeles et helt studieår som må finansieres privat. Det aner meg at det kan bli dyrt...

Repetitio mater studiorum est

Da var jeg endelig igang med nytt medisinstudie, ved nytt universitet og i et nytt land. Denne gangen i Sverige som kjent. Foreløpig går det ganske greit, alt er repitisjon for min del. Det eneste jeg lærer er et og annet nytt svensk trivialnavn på kroppsdeler, men det er jo ikke så ille.

For den som måtte lure; å flytte inn i en studenthybel, flytte ut igjen 7 dager seinere, handle på IKEA med leiebil og så skru møbler på kveldstid etter full studiedag tar faktisk ganske hardt på. I morgen skal jeg vaske ut hybelen og levere nøklene, deretter mangler det bare et par lass med papp og plast som skal ut og så er jeg endelig innstallert. Kanskje med unntak av en feilprodusert skuff, stereoanlegget som ikke er montert opp og noen bein som mangler på senga...