Påsken har vært travel for frøkna. Først noen oppladningsdager den første helga, riktignok, men så smalt det så det sang!
Tirsdag tok jeg flyet ned til Stockholm. Målet var Gnesta der jeg skulle treffe på en liten hund. Han er like høy som meg når han plasserer labbene på skuldrene mine, men han er ikke så glad i å hoppe opp på folk, forsto jeg snart. Han ville mye heller at jeg skulle komme ned på hans høyde, noe som er en veldig god egenskap hos en hund som snart kommer til å veie mellom 60 og 70 kilo. Å bli møtt av 4 glade hunder som nesten sloss om oppmerksomheten og kos er alltid veldig koselig. Men tungt når 3 av 4 også gjerne hopper opp, som sagt. Ryggen har jo ikke blitt særskilt mye bedre den siste tiden.
Selve besøket ble ikke så langvarig, men det ble en 10 minutter alene med hundene og 20-30 med oppdretterens sønner, samt hunden som skal bli min.. :)
Neste post på programmet ble en litt løst avtalt visitt hos min faste kommentator utomjording. Jeg fikk en liten innsikt i hans studier og hverdagsliv. Jeg er jo en sånn overentusiastisk person som elsker å bli bedre kjent med nye personer, så jeg syntes det var morsomt! Dessverre er nok utomjording litt skeptisk til doktorer og andre med lisens til å stikke nåler i folk, så han var kanskje litt reservert til å begynne med... Jeg fikk i alle fall et blinkskudd på UFOn hans, og lover å legge inn bildet her på bloggen så fort jeg kommer hjem.
Uansett, det var onsdag som var den store dagen. Jeg og utomjording hadde jo avtale om en heldag. Vil si, planen var at han skulle skrive litt på sin magisteroppgave på formiddagen, mens jeg hadde en liten soveøkt (jeg er jo fortsatt sjuk). Deretter skulle vi møtes på Årstaberg stasjon like ved hotellet mitt og dra på museum sammen. For å gi et litt godt inntrykk av meg selv sørget jeg selvsagt å være på stasjonen i god tid, så jeg satt der ca 13.50, ti minutter før avtalt tid. Jeg hadde til og med gått hele veien fra hotellet, noe som tar 20 minutter eller så. Den som klarte å forsove seg med nesten en hel time... var... unge herr romvesen!
Turen gikk deretter videre til første post på programmet: Verdensrommet! Om man kjenner et romvesen/en utomjording/alien, så må man jo forsøke å få tatt seg en tur ut i det store, stille og svarte intet. Å se ned på den blå planeten er en egen opplevelse, og en guidet tur med et ekte romvesen er ekstra spennende. Jeg fikk se satelitter, romstasjoner, romdrakter, tekniske dubetitter og innsiden av romfartøyet Atlantis..
Etter noen timer i det store, svarte hadde vi en trygg landing og dro ned til Den blå Dörren på Slussen for litt middag. Det var forsåvidt min ide. Også dette må jeg jo si var vellykka, med kanskje et lite unntak. For neste post på programmet var å ta seg til museumsområdet igjen, for å gå på Circus. Altså ikke et sirkus med dyr og klovner, men en av Stockholms underholdningsscener. John Cleese var nemlig i byen og det var jo hele grunnen til at jeg hadde mast meg med på tur med utomjordingen. Uansett.. Jeg hadde tiltro til at denne lavmælte og ordentelige og absolutt svenskkorrekte personen hadde orden i sakene, men likevel klarte han å glemme igjen billettene våre på restaurantbordet! Når man allerede har bevist at man gjerne er ute i siste liten og gjerne litt for seint, blir det fort ekstra travelt når man har et standup-show å rekke.. Det ble taxi, heldigvis hadde restaurantbetjeningen tatt vare på papirlappene som lå igjen på bordet... Og vi kom bare kledelige 5 minutter for seint til showstart. Så John hadde faktisk ikke gått på scenen innen vi satte oss på plassene våre.
Ja, John Cleese.. Fantastisk morsom mann som dessverre (eller heldivis for oss) har blitt dømt til å betale sin ekskone 20 millioner amerikanske dollar som en del av skillsmisseoppgjøret. Han har jo ikke så mye penger tilgjengelig bare sånn der, og har derfor turnert i noen år nå for å skrape sammen det kona forlanger. Den enkleste måten å tjene mest mulig med minst mulig risiko er tydeligvis ved foredrag og standup, så da ble det slik. Selv vil nok John helst få lov til å være en gammel mann som får skrive sine memoarer og kanskje en historiebok og leve et heller tilbaketrukket liv, men det skjer nok ikke med det første. Men jeg beundrer hans innlevelsesevne og hvordan han klarer å holde publikum i sin hule hånd i fra første setning til siste ord. Jeg lo meg igjennom 2 timer med innfall og utfall fra denne karismatiske mannen.
Etter showet var det på høy tid med en øl. Og gjerne en god tsjekkisk en. Men kanskje med svensk standard på hygienen når det kommer til renholdet av glassene. Utomjording hadde vært flink og gjort sin research grundig, han hadde nemlig funnet fram til en tsjekkisk Hospoda; Soldaten Svejk. Vi kom kledelig en halvtime seinere enn avtalt, for det satt også en annen filur der og venta på oss. Når ølen er god, er allting godt. Jeg forsøkte å lære bort litt selskapelig anatomi, og fikk vite litt mer om surfaktanter og fluortanter. Svenskene er rare.
Stengetid ble behørlig introdusert czech style også på Svejk. Ingen sier "konec!!!" og springer rundt og jager på oss, neida betjeningen var utspekulerte slik bare ekte tsjekkere kan være. De begynte å rydde og vaske rundt oss på alle kanter, slik at det ble mindre og mindre pubtrivelig rundt oss jo lengre over stengetid vi var.
Da var det bare å takke for kvelden og si hade bra til den sjarmerende herren utomjording, komme seg hjem til hotellet og forberede seg på hjemreise til Norge og familiepåske hjemme. Trodde jeg. For ingen pendeltog gikk så seint på natten (for det var påsketrafikk og færre avganger). Så utomjording geleida meg på en buss og skulle jo samme veien som meg. Han lovte å si ifra når jeg var framme.. Men bussen valgte en annen rute, og plutselig sto jeg et helt annet sted enn hvor jeg hadde tenkt meg. Det ble en kriseløsning for å slippe over en time med buss fram og tilbake igjen, men det hadde nok vært enklere å kommet på riktig buss på første forsøk. Hjem kom jeg i alle fall neste morgen, og det var alt i alt et par veldig trivelige to døgn i Stockholm stad.
