Å bo i en bostadsforening gir jo automatisk tilgang til deler av en stor kjeller, og også deler av et loft. Loftet her er ikke så spennende, det består av mange nettingbur med hengelås. I hvert av burene står private eiendeler stabla opp. Noen har stått der lengre enn andre, men med ganske jevne mellomrom blir burene tømt, eieren flytter ut og noen nye flytter inn..
I kjelleren har vi tilgang til både fellesrom og en egen privat bod. Av fellesrommene kan en badstue og vaskerom nevnes.. og så det herlige mangelrummet. Altså et rom der man kan stryke og brette klær. I dette rommet finnes det nemlig en helt finurlig ting, en mangelmaskin. Den er visstnok produsert i Malmö en gang på femtitallet, og den har ikke vært tilkoblet strømnettet de siste 10 eller 20 årene. Og like bra er det, for klemrisken er nok stor. Men å ta monsteret ut av rommet er nok en umulighet, for noen tonn må maskina veie..
Monsteret slik det står i mangelrommet:
Monsteret og et vanlig strykejern, legg merke til rullene inni maskineriet:
Detaljer fra drivverket:
4 kommentarer:
Ta det lugnt med det där åbäket. En mangel kan vara riktigt farlig om man hanterar den fel. De är väl rätt så ovanliga numera. Den där skulle man nästan k-märka. Fint med strykjärnet som jämförelse.
Jag tycker det ser ut som något man skulle hitta i en tortyrkammare...
Nu ska jag ta en liten löprunda i duggregnet. Eller kanske en stor. Let your body decide, som Ola Salo sjöng.
O: Den er frakoblet strømnettet, så jeg tror ikke det er noen større fare. Jeg har heller ikke tenkt å forsøke å bruke monsteret.. Jeg tror grunnen til at den fortsatt står der nede er at det ikke finnes noen med kompetanse til å fjerne den..
U: Ja, eller hur? Håper du fikk en forfriskende runde mens jeg satt og skrev dette.. :)
Hehe..et kjempemangletre!!! I kjelleren hos mormor og morfar i Oslo var det en gigantisk vaskemaskin som liknet en kjempestor liggende tønne, og vrimaskina var schvææær den også, så bittelille mormor på 152 cm måtte virkelig hoppe på bremsepedalen for å stoppe det hele når det hadde vridd nok. Og tørkebåsene som romlet og skreik når de ble skjøvet inn og ut. Ikke noe mangletre der, men en rimelig svær rulle, så alt som skulle være rett og flatt var det hos mormor (og hos oss, siden vi tok med alt sengetøyet dit og rullet)...
Angående helt andre ting, så er det bra at det tydeligvis er vanskelig å falle inn på kjellerbodene deres da (sjekk artikkel i BT, om de som fant en død mann på kjellerboden sin da sommerskoene skulle frem..det bygget er nabobygget til der vi holdt til i Bergen)
Legg inn en kommentar