I dag var planen: dra til sykehuset, få tatt en sjekk. Samt håpe på at den nye mobiltelefonen snart dumper ned i postkassa. To timer før jeg skulle til legen fikk jeg et brev. Fra sykehuset. Der sto det at jeg måtte ringe en informasjonstelefon om jeg hadde vært innlagt på utenlandsk sykehus det siste året. Ehh? Det er jo nettopp derfor jeg skulle på kontroll i dag, fordi jeg har ligget på utenlandsk sykehus og ville ha informasjon om skadene mine av en lege som faktisk kunne minst ett av de to språkene jeg behersker best. Dumt de hadde glemt at jeg da måtte ta MRSA-prøve, gjerne 3-4 dager i forveien. Timen min ble avlyst, og jeg måtte til fastlegen på akuttime for å ta tre prøver. Dyrt var det, og ikke var det behagelig heller.
Da prøvene var tatt, og timen betalt, fant vi ut at dagens prøvesending alt var henta på legekontoret, og neste sjanse var først i morra. Legen så litt på meg og så sa han: javel, da får du vel selv gå og levere prøvene på sykehuset! Ehh... det var jo nettopp det, jeg har ikke lov til å være på sykehuset med mindre jeg har kutta av meg halspulsåra så lenge de ikke vet om jeg har MRSA eller ikke! Men neida, det skulle jo gå så greit, det var jo bare å levere konvolutten der oppe på avdelinga.. Som sagt, så gjort. Håper jeg ikke smitta noen på veien. Hvis jeg har disse skumle bakteriene i halsen.
Jeg håper egentlig at jeg er blant de 50% av befolkningen som ikke har gule stafylokokker i halsen, ellers får jeg ikke time på fredag. For det tar 2-3 ekstra dager å resistensbestemme bakteriene.
Noen ganger er ting veldig byråkratisk. Ikke var telefonen min kommet heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar