Kebab for lunch

I'm back in Czech Republic again, that means that I from now will use my school-english (mixed with some international errors) again!

I've been here since saturday, revicing for my exam next week. It's slow progress in my work, but there is still hope that I might pass my two finals. The most important thing for me is not to read everything, but to remember everything I read. I use 3 different histological atlases plus the handbook of practical classes, and youtube. There is, luckily, a professor (or something like that) who have commented about 200 slides of histological preparates, and put it out on the internet. It's very helpful to see what I missed out when I read the texts. It's also easier to learn how to identify different cells and structures when somebody points them out for me and explain their function and apperance. So for you medicine students who are terrified for your histology or histopathology final:
http://www.youtube.com/user/WashingtonDeceit

Another nice thing is that there is a brand new kebab-store on the hospital area. The owner of the restaurant actually know what "halal" means, so it is good news for my malaysian classmates too. The kebab itself is loaded with chicken meat, salad, fresh onion, chili, other vegetables of your choise... and it tastes really nice! The price is 75 Kc, about 20-25 norwegian crowns. I was supposed to take a picture of it, but I ate it before I had time to do that.. Yummy!

En kjedelig dag

I dag var planen: dra til sykehuset, få tatt en sjekk. Samt håpe på at den nye mobiltelefonen snart dumper ned i postkassa. To timer før jeg skulle til legen fikk jeg et brev. Fra sykehuset. Der sto det at jeg måtte ringe en informasjonstelefon om jeg hadde vært innlagt på utenlandsk sykehus det siste året. Ehh? Det er jo nettopp derfor jeg skulle på kontroll i dag, fordi jeg har ligget på utenlandsk sykehus og ville ha informasjon om skadene mine av en lege som faktisk kunne minst ett av de to språkene jeg behersker best. Dumt de hadde glemt at jeg da måtte ta MRSA-prøve, gjerne 3-4 dager i forveien. Timen min ble avlyst, og jeg måtte til fastlegen på akuttime for å ta tre prøver. Dyrt var det, og ikke var det behagelig heller.

Da prøvene var tatt, og timen betalt, fant vi ut at dagens prøvesending alt var henta på legekontoret, og neste sjanse var først i morra. Legen så litt på meg og så sa han: javel, da får du vel selv gå og levere prøvene på sykehuset! Ehh... det var jo nettopp det, jeg har ikke lov til å være på sykehuset med mindre jeg har kutta av meg halspulsåra så lenge de ikke vet om jeg har MRSA eller ikke! Men neida, det skulle jo gå så greit, det var jo bare å levere konvolutten der oppe på avdelinga.. Som sagt, så gjort. Håper jeg ikke smitta noen på veien. Hvis jeg har disse skumle bakteriene i halsen.

Jeg håper egentlig at jeg er blant de 50% av befolkningen som ikke har gule stafylokokker i halsen, ellers får jeg ikke time på fredag. For det tar 2-3 ekstra dager å resistensbestemme bakteriene.

Noen ganger er ting veldig byråkratisk. Ikke var telefonen min kommet heller.

Poteter

Når du skreller poteter, skyller du de i kaldt vann da? Det gjorde alltid jeg. Inntil for kort tid siden. Mens jeg sto der med skreller, et fjell av poteter og iskalde fingre med rosinhud begynte jeg å tenke litt. Hvorfor må man holde poteten under kaldt vann? Den skal jo snart kokes eller stekes uansett? Gjør det noen kvalitetsforskjell?

Etter en lengre indre diskusjon i meg selv, vant fingrene fram med sine lysende argumenter. Når vannet er så kaldt at man mister følelsen i fingertuppene, og leddene stivner, er det enda kjipere å skrelle poteter. Og det er jo helt unødvendig å vansmekte mer enn nødvendig. Så nå justerer jeg det til jeg har sånn nesten litt behagelig lunkent vann, og skreller i vei. Eneste motargumentet er at det går med noen ekstra kilowatt når vannet leverers fra varmtvannstanken enn om jeg bruker det som kommer direkte fra Korgen vannkilde. Så får miljøsparinga mi taes et annet sted. Jeg dusjer ikke fullt så lenge lenger.