Det er sommer. Jeg er aleine i huset. Dagene snegler seg av gårde og det er varmt. Jeg kjenner ingen trang til å spise frokost når jeg står opp, men jeg vet at jeg bør; især når jeg er nødt til å svelge unna tabletter skrevet ut av leger med skrivekløe (det ble ganke mye til slutt).. Jeg blir nemlig uvel om jeg ikke svelger unna en skive brød til.
Vi har en gammal brødboks i tre.

Den har vi hatt i mange år. Med jevne mellomrom tar mamma den fram og vasker den i klor. Jeg tror det trengs igjen nå. For i dag, da jeg skulle finne meg noe jeg kunne kalle frokost, fant jeg muggent brød. Mye muggent brød. Er det noe jeg virkelig misliker, så er det muggent brød i plastposer. Fordi jeg har miljøsamvittighet, må jeg jo kildesortere søpla. Plast skal gjenvinnes, muggent brød skal komposteres. Det er så ekkelt å ta ut brødet fra plastposen når det er grønt og hårete. Ikke hjelper det på den noe manglende matlysta mi heller.
Det fikk bli knekkebrød fra Wasa og rugkjeks fra Kavli i dag. Med ost. Og en stor kopp lunken te til. Og så tror jeg at jeg ikke skal ta opp noe mer brød før mamma og pappa er tilbake. Er jeg lur, så tømmer jeg alle åpnede glass med syltetøy snart også. Det utvikles hvit og grønn pels på pålegget i kjøleskapet også. Jeg tror det er det verste med sommeren.