Det hender alltid noe i L-town!

Issy jobber her i år som i fjor. En knakende kjekk Malmöjente med høy arbeidsmoral og ditto partyfaktor. Men likevel ingen typisk partysvenske. Hun sier at det alltid hender noe i L-town, men jeg har aldri kjent det på den måten. Men likevel skjedde det da noe i dag.

Hunden skulle luftes, og jeg halte Issy nesten etter håret for å få henne med, for hun er trøtt etter arbeid, men har (på lik måte som meg) godt av å bevege litt på seg i skog og mark. På slutten av standardrunden opp langs elva og over ishockeyhallene ble vi passert av to unge jenter som red barbakk på hver sin varmblodshest. Issy ble nok både glad og litt misunnelig, gammal hestejente som hun er. Vi snakka litt om at det hadde vært kjekt med en ridetur i sommer da den ene hesten plutselig kom galopperende rett mot oss igjen. Uten rytter!

Det var bare å forsøke å stille seg opp slik at hesten ikke løp rett ut i en nokså tungt traffikert vei og heller valgte grusveien opp mot et hønseri. Noen hundre meter lenger bak kom en rytter løpende, gråtende. Issy klarte å hindre hesten i å løpe særlig mye lengre oppover, mens rytter nummer to også kom løpende med sin hest etter tøylene. Hest nummer en søkte ganske raskt til den hesten som var under kontroll, og så fort den var fanga inn undersøkte jeg rytteren som hadde blitt kasta av. Hun hadde store skrubbsår over arm, rygg og rumpe, og hadde visstnok kommet under hesten og blitt tråkka på over armen. Det var tydelig at hun hadde vondt, så det var godt at det kom ei som kunne kjøre henne hjem og deretter med foreldrene til legevakta.

Hesten hadde visst skremt av 4-5 syklister som lekte Le Tour De L-town (det er lov til å vise litt hensyn?) som ikke hadde bremsa opp og passert hestene i et litt mer avslappet tempo. Men nå var i alle fall hestene under kontroll og jenta på vei til litt profesjonelt tilsyn. Ruffen ville veldig hilse på dyrene, og oppførte seg eksemplarisk (og hestene lot seg etterhvert hilse på). Men hva skulle vi gjøre med dem? Hestejente nummer to fant ut at hun bare fikk leie dyrene opp til stallen på egenhånd, men da fant jeg ut at det ikke var helt trygt. Ei jente som alene skal håndtere to varmblodshester, hvorav en nettopp har løpt ut og er redd? Og det over en strekning på 2-3 kilometer bratt og sleip sti i regnvær? Jeg og Issy fant ut at det var bare en ting å gjøre: En fikk ta Ruffisen, en fikk ta den ene hesten og hestejenta fikk ta den andre, så var det bare å ta beina fatt og gå opp alle bakkene...

Det ble mange pustepauser på vei opp, men vi rakk å få dem opp til hovslageren kom til stallen. Ruffen var nok den som var aller mest sliten, han hadde gått hele strekningen opp med tett og varmt regndekken på seg. I stallen fikk han heldigvis en stor tilitersbøtte med vann, og jeg og Issy fikk tilbud om gratis rideturer i sommer.. Vi ble til slutt henta på stallen av min pappa, så slapp vi i det minste turen ned igjen. Det gikk nok bra med jenta som ble kasta av, men vi venter fremdeles på en melding fra dem begge om hvordan det har gått.. og som Issy sa, det skjer alltid noe i L-town!