Det norske språket har jeg alltid beherska, mens jeg har hatt et litt anstrengt forhold til fremmedspråk som engelsk og tysk. Aldri i livet om jeg leste en engelskspråklig bok frivillig før jeg begynte på universitetet. Tysktimene var til å dø av, rett og slett. Det var først etter 2,5 år med litt slappe universitetsstudier jeg plutselig gjorde det utenkelige valget. Å søke meg til knallharde medisinstudier på engelsk i Tsjekkia. Noe som medførte at jeg måtte lære meg tsjekkisk, et språk som er kjent for å være ekstremt vanskelig, grammatisk komplisert og generellt "umulig" å lære seg. I tillegg viste jo timeplanen at jeg måtte lære meg latin (som også er et av de virkelig store kasusspråkene) samtidig med tsjekkisken. Jeg lurer litt på hva mamma tenkte da jeg sa at jeg skulle til Tsjekkia. Hun har i årevis prøvd å presse meg til å pugge engelske gloser uten nødvendigvis særlig hell.
Vel, en utfordring er en utfordring, og jeg dro min kos. Og om dere blar litt tilbake i bloggen, vil dere kunne lese flere av mine hjertesukk over latinen (ironisk nok skrevet på engelsk...). Det var i en av de første tsjekkisktimene at jeg "så lyset" og klarte å knekke språklæringskoden. Tysklærerene og engelsklærerene mine hadde gjort store feil. Og antakelig gjør de fleste språklærere den samme feilen fremdeles. Mine lærere i tsjekkisk og latin begynte ikke bare med ord og enkle setninger, men hoppa rett på med tabeller og grammatikk. Og en gammel kjenning fra barneskolen; setningsanalysen. Før vi i det hele tatt hadde mulighet til å lære oss et kvekk tsjekkisk eller latin før vi visste hva som ble sagt om hvem, når og hvordan. Setningene vi ville bygge måtte derfor først plukkes helt fra hverandre og analyseres før vi kunne bygge opp en setning som faktisk ga mening.
Engelsk og norsk er riktignok det som kalles syntaksspråk, der rekkefølgen av ordene ofte er viktigere enn formen. Men norsk er et språk med 3-4 kasus (tysk har 4), tsjekkisk har 7 og latin har 6. Og for den som ikke har lært språket fra barndommen av, så må man først lære seg systemet før man tar det i bruk. Og det måtte altså et medisinstudie i en alder av 24 som fikk meg til å koble setningsanalysen til det faktum at språk må læres systematisk...
Og jeg har stadig irritert meg på blogger og andre råtekster der grammatiske feil florerer, og især ord delings syken gir meg fnatt... Men også feil i bruk av ordet "som", som ofte brukes etter et komma, og da viser tilbake på det siste ordet før kommaet. Problemet er når ordene foran kommaet bytter plass og setningen mister sin opprinnelige mening eller kanskje blir totalt meningsløs. Det burde jo ha vært så enkelt! Det hadde vært kjekt om det ble brukt littegranne mer tid på grammatikk i barneskolen, og at tråden ble plukket opp igjen når elevene begynner med mer språk seinere.
Noen klassikrere:
Ananas ringer (*ring-ring*, "hallo??")
Sukker biter (glefser og sikler!!)
