Nå har det rukket å gå noen uker siden jeg flytta inn på hybel, og jeg merker nå ting som plager meg uavhengig av konflikter og problemer i forhold til det å bo hjemme hos foreldrene. Jeg har sovet dårlig og kjenner meg sliten. Jeg har tatt problemene opp med fastlegen, og hun sa det ganske greit; sov, tren, spis, les og kutt ut alt annet enn deg selv. Ikke vær hos dine foreldre på en stund, du trenger tid for deg selv. Samme kveld snakka jeg tilfeldigvis med Silje Cam, og vi ble enige i ekspressfart at det var en tur til Tromsø jeg behøvde.
Fem minutter seinere hadde jeg flybilletter og togbillett klar. Dessverre for meg så glemte jeg å dobbeltsjekke dato, så det ble dobbelt så dyrt opp til Tromsø. Men sånn får en bare tåle når huet ikke helt er på plass. Fredag 6. mars var jeg på gardermoen, bare 8 timer etter at jeg bestemte meg. Dagene har gått med til å snakke ut om alt mellom himmel og jord (og da især det svevet jeg foretok i akkurat den sonen), lesing, kosing og soving. Jeg har faktisk fått noe som ligner på en døgnrytme: legge seg før tolv, stå opp sju-åtte.
Silje Cam er en veldig god venn å ha, hun har fulgt meg fra jeg starta studiene og gjennom hele tiden etter ulykka og tiden etterpå også. Hun er vel den som best har kunnet se forandringene hos meg. Og hun sier det har vært vanskelig, for jeg har absolutt ikke vært den Astrid som hun kjente før ulykka. Jeg er fremdeles ikke der jeg var, men ting bedrer seg, sakte, sakte. Hun savner impulskontrollen min. Og ser at jeg ikke klarer å skjule noe av det jeg tenker og funderer på lenger. Jeg er som en åpen bok. Også mine frie assosioasjoner får mørkere toner og kan bli veldig forstyrrende, men hun vet at det ikke er JEG som snakker. Jeg håper fler og fler kan se det, og også tilgi meg når ting går litt over styr for meg.
Lesetreninga går bedre og bedre, sammen med en litt mer ordna døgnrytme orker jeg mer, selv om jeg føler meg konstant sliten. Jeg har oppdaga at jeg sliter veldig med det som kalles regressjon; jeg stopper opp og går tilbake en setning, en linje eller et avsnitt og begynner lesinga på nytt derfra. Da tar det lang tid å lese en hel tekst! Målet mitt nå er å trene vekk regressjoner og stopp i lesinga, noen enkle grep skulle lett kunne doble lesehastigheten min uten å slite meg ut mer eller hindre meg i å oppfatte budskapet. Dette er viktig med tanke på prøva jeg snart skal ha.
Jeg har hatt veldig godt av Tromsølufta og tiden sammen med Silje Cam. Vi er ikke alltid enige, men finner ut av det til slutt likevel. Hun hadde en tannsorteringstest i går, og selvfølgelig fikk hun "tsjekkisk bestått", absolutt alt rett. Jeg tror hun kommer til å gjøre det bra når hun får fortsette med de praktiske og teknisk grunnleggende fagene i tannlegeyrket. Og jeg kommer til fortsatt ta en og annen svipptur innom henne, det er ingenting morsommere enn å gå ut med henne! :)
Nå skal jeg lese litt igjen. Jeg satser på 300 ord per minutt.
